" Forståelse er ofte et
forspill til tilgivelse,
men allikevel er det ikke riktig at å forstå
er å tilgi....
Vi tilgir ofte det vi ikke forstår,og -
forstår det vi ikke kan tilgi... "
Så... hvor vil jeg med denne innledningen ? I det siste har jeg hatt en periode hvor jeg har tenkt MYE på noe som skjedde for rundt 2 måneder siden. Ett menneske jeg TRODDE jeg visste hvor jeg hadde, overrasket meg og gjorde noe jeg ALDRI hadde trodd kunne skje.... I hvertfall ikke når jeg var i nærheten.... Det såret meg veldig og jeg ble fryktelig skuffet.... Jeg tok det opp med vedkommende , men det virket ikke som at hun forstod helt hva hun hadde gjort.... På èn måte forstår jeg reaksjonen og grunnen hennes, men allikevel gjør det vondt.... Dette har tatt mye tid, men nå har jeg valgt å legge det bak meg. ( Vel... PRØVE , i hvertfall ....) Ingen er feilfrie og det er ikke riktig av meg å dømme henne fordi hun tok et helt feil valg.... Håper bare dette ble en lærepenge og at hun ikke går i samme fella igjen.... Men jeg tror jeg kommer til å slite litt med å stole på henne etter dette, for det er ikke første gangen hun gjør det stikk motsatte av det hun først sier....
