.... siden verdens beste mormor sovnet inn. Jeg savner henne ufattelig mye og tenker på henne hver eneste dag. Det er så vondt at jeg aldri får se henne igjen. Dette er jo , desverre , livets gang. Det vet jo alle. Men allikevel....
Jeg har mange gode minner om både henne og morfar og de kommer jeg til å ta med meg resten av livet. Det er godt å tenke på alle de fine opplevelsene og det gjør sorgen og savnet litt lettere å bære.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar